En veileder til et godt arbeidsmiljø

1

Hvordan har vi det, og hva trenger vi?

Arbeidsmiljø er forholdene på arbeidsplassen.For persontransport er det bussen, trikken, toget og banen. Det er temperatur, arbeidstid, opplæring, lederstøtte, pauserom, stolen, billettsystemet og luften du puster i.. og mye mer.

Et godt arbeidsmiljø er positivt for alle. Det gir større forutsigbarhet, økt sikkerhet, kvalitet og produktivitet, og ikke minst: færre sykemeldinger og friskere ansatte.

Tenker du over hva som påvirker deg på jobb, hva som gjør at du trives, og hva som kan oppleves som risiko? Det er viktig å sette seg inn i arbeidsmiljøet ditt. Om noe er farlig, må dette fjernes eller reduseres. Det lønner seg å jobbe forebyggende for å unngå problemer før de oppstår, og å ha en systematisk plan for arbeidsmiljøet.

Det varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass hva som er et trygt og godt

arbeidsmiljø. Derfor er det viktig at dere snakker om arbeidsmiljøet i fellesskap. På den måten får dere kartlagt hva som er bra, og hva som eventuelt må gjøres bedre. Et godt tips er at leder, tillitsvalgt og verneombud setter av tid til dette i faste møter. Selv om ansvaret for arbeidsmiljøet er hos ledelsen, er det et lagspill.

Snakk om arbeidsmiljøet

2

Hvordan jobber vi med arbeidsmiljøet?

  • Avtal tid. Planlegg faste møter om arbeidsmiljøet.

  • Involver de relevante rollene. Leder har ansvar for å kalle inn til møter, og tillitsvalgte og vernetjenesten må delta. Andre kan også være aktuelle, for eksempel HR, HMS (helse, miljø og sikkerhet) eller BHT (bedriftshelsetjenesten).

  • Kartlegg arbeidsmiljøet regelmessig. Hvordan har vi det hos oss, og hva må vi gjøre noe med? Gode verktøy er for eksempel «Arbeidsmiljøhjelpen» og «En bra dag på jobb». Vernerunder er også en naturlig kartleggingsmetode.

Hvordan kartlegger vi?

  • Se på, og snakk om, alle de ulike arbeidsoppgavene og arbeidsforholdene dere har. Hva gjør vi hos oss, hvem gjør det og hvordan gjør vi det? Det er viktig at kartleggingsarbeidet gjøres i fellesskap mellom ledelse, tillitsvalgte og vernetjenesten. Ansatte fra HR, HMS eller bedriftshelsetjenesten kan også bidra i arbeidet.

  • Risikovurder. Hva kan være farlig på arbeidsplassen din? Hva er sannsynligheten for at noe skjer? Hva blir konsekvensene? Bruk en enkel og oversiktlig mal for arbeidet.

  • Dokumenter. Bruk maler dere allerede har, eller se eksempelvis Arbeidsmiljøhjelpen.no eller Arbeidstilsynet.no, for å dokumentere skriftlig det dere kartlegger og risikovurderer. Da er det enkelt å følge opp punktene og jobbe med arbeidsmiljøet på en systematisk måte.

Hva gjør vi etter kartleggingen

  • Lag en handlingsplan. Den gir dere en oversikt over hva og hvordan dere skal jobbe.

  • Sett tiltak ut i handling. Prioriter noen tiltak til å begynne med. Det gir oversikt og bedre muligheter for gjennomføring. Gjør dette i fellesskap mellom ledelse, tillitsvalgte og verneombud. Jobb dere nedover listen.

  • Involver de ansatte. Alle ansatte har et ansvar for at arbeidsmiljøet skal være trygt og godt. Å involvere og informere ansatte skaper eierskap, forutsigbarhet og gode arbeidsforhold.

  • Juster og evaluer. Hva fungerer, og hva fungerte ikke. Hva må det gjøres mer av, og hva må gjøres annerledes. Har det kommet nye eller andre risikoer eller problemer. Arbeidet med arbeidsmiljøet er ikke gjort en gang, men må hele tiden jobbes med.

Last ned plakat med de viktigste punktene

Arbeidsmiljøområder

  • Fysisk arbeidsmiljø er de fysiske forholdene i og rundt arbeidet, og hvordan dette påvirker de ansatte. Eksempler er bussen, trikken, toget og banen, vaskehallen og bygning- og utstyrsmessige forhold, støy, inneklima, ventilasjon, lysforhold, temperaturer som kulde og varme og stråling. Dette skal innredes, utformes og være forsvarlig slik at ansatte ikke utsettes for sykdom eller skade.

  • Ergonomisk arbeidsmiljø er tilpasningen mellom arbeidsoppgaver, teknikk og menneske. Tunge løft og ensformige arbeids- og sittestillinger som kan være uheldig over lang tid. Vibrasjoner fra maskiner eller utstyr, arbeid ved dataskjerm som er ugunstig og langvarig kan føre til at muskler og skjelett blir feilbelastet og føre til plager og sykdom.

  • Psykososialt arbeidsmiljø handler om de psykologiske og sosiale forholdene mennesker opplever på jobb. Psykososiale forhold kan være å bli respektert og verdsatt i jobben, opplevelse av å utføre jobben i tråd med det en mener er riktig og forsvarlig i arbeidssituasjon, kontakt og kommunikasjon med kollegaer, mobbing og trakassering, konflikter og vold og trusler om vold. Her er det også ofte belastning over tid og med et omfang som kan føre til uheldige helsekonsekvenser.

  • Organisatorisk arbeidsmiljø handler om hvordan selve arbeidet organiseres, planlegges, gjennomføres og fordeles mellom de ansatte. Det er eksempelvis arbeidstidsordninger, opplæring, alenearbeid, ledelse, medvirkning, omstilling og tilrettelegging. Disse betingelsene setter rammene for arbeidet, og har dermed stor påvirkning på arbeidsmiljøet og de andre arbeidsmiljøområdene. Et eksempel kan være mangelfull opplæring i bruk av maskiner eller utstyr, som kan føre til belastningskader eller ulykke, og dermed skader, sykefravær eller uhelse.

  • Biologisk og kjemisk arbeidsmiljø handler om det som ansatte kan bli utsatt for gjennom innånding, hudkontakt eller inntak av, som kan være uheldig for helsen. Eksempler på kjemiske faktorer er kjemiske produkter, eksos og røyk, gass og damp, rengjøringsmidler, løsemidler, ulike støv og partikler, olje og smøremidler. Biologiske og organiske faktorer kan være smitte via virus og bakterier, kroppsvæsker og avfallshåndtering.

3

Hvem gjør hva

Leder

Det er ledelsen i virksomheten som har det overordnede ansvaret for at arbeidsmiljøet er trygt og godt. Leder skal både legge til rette for og følge opp arbeidet.

Tillitsvalgt

Tillitsvalgte har et ansvar for å være en pådriver og hjelpe til med å følge opp arbeidsmiljøarbeidet.









Verneombud

Verneombud skal være bindeleddet mellom de ansatte og arbeidsgiver i arbeidsmiljøforhold. Verneombudet har et ansvar for å være en pådriver og hjelpe til med å følge opp arbeidsmiljøarbeidet.

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste er lovpålagt for persontransportbransjen. De hjelper med det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Søk hjelp fra bedriftshelsetjenesten før noe skjer, ikke bare etter.

HR/HMS

Ansatte innen HR- eller HMS (helse, miljø og sikkerhet) støtter med sin kunnskap om systematisk og forebyggende arbeid. Ikke alle har disse på arbeidsplassen, men det finnes ofte sentrale ressurser som kan bidra lokalt.

Medarbeider

Alle ansatte har ansvar for et godt og trygt arbeidsmiljø, og de ansatte skal medvirke aktivt til at dette skjer. Det er viktig at alle får god opplæring og holdes informert om hva som skjer og gjøres på arbeidsplassen.

Støttefunksjoner utenfra


NAV Arbeidslivssenter jobber på systemnivå og hjelper arbeidsplasser med å jobbe forebyggende, redusere sykefravær og øke kompetanse gjennom for eksempel kurs og veiledning. NAV Arbeidslivssenter er annerledes enn NAV lokalt. NAV lokalt hjelper dere i individuelle forhold, for eksempel med dialogmøter i et sykefraværsløp.

Arbeidstilsynet har en veilederfunksjon i forebyggende arbeidsmiljø.

4

Avvikshåndtering: Vi kan lære av feil og mangler

Ingen vil ha feil og mangler på arbeidsplassen sin. Men kunnskap om avvik er nyttig – det er slik du blir bedre.Vi må vite hva som ikke fungerer, for å få det til å fungere. En trygg og god kultur for både å melde og behandle avvik bidrar til et bedre arbeidsmiljø. Systemer hvor feil og mangler meldes inn, kalles avvikssystem.

Hva er viktig for avvikshåndtering?

  • At alle vet hvor og hvordan avvik meldes.

  • At den som melder, får tilbakemelding.

  • At avvik rettes opp når nødvendig.

5

  • Det er viktig at alle ansatte får nødvendig opplæring i jobben sin, at de forstår hva arbeidsmiljø er, og hvilke roller de og andre har på arbeidsplassen. Opplæring bør gjennomføres jevnlig, både ved nyansettelser og ved behov. Det totale arbeidsmiljøet vil forbedres når alle får opplæring og informasjon. 

  • Lag planer for hvilken opplæring som er viktig hos dere samt en oversikt over hvem som skal få opplæring, og hvor ofte de skal få det.

  • Det er også viktig at de ansatte kjenner til retningslinjer og prosedyrer på arbeidsplassen, og at disse er oppdaterte, forståelige og tilgjengelige.

  • Er det vanskelig å vite hva dere bør jobbe med? Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), Idebanken, Arbeidsmiljøportalen og Arbeidstilsynet har mye nyttig informasjon. «Arbeidsmiljøhjelpen» og «En bra dag på jobb» er gode verktøy.

Opplæring og bevisstgjøring

  • Opplevelse av å ha liten mulighet til å påvirke eget arbeid

  • Turnus- og nattarbeid

  • Konflikter på arbeidsplass, med passasjerer, kunder, kolleger eller leder

  • Ensformige arbeidsoppgaver

  • Helkroppsvibrasjoner

  • Opplever risiko for ulykke eller skade

  • Tunge løft

  • Alenearbeid

Risikoområder kan være

  • Rolleklarhet

  • Innflytelse på arbeid og beslutninger

  • Rettferdig ledelse

  • Fleksibilitet

  • Leder- og kollegastøtte

  • Forutsigbarhet både på kort og lengre sikt

  • Godt sosialt miljø som både er oppmuntrende og støttende

  • Psykologisk trygghet; å kunne utrykke egne meninger, komme med ideer og stille spørsmål

Beskyttelsesfaktorer